Raseinformasjon

Kilder: Angela Mulliners The Tibetan terrier 1 og 2.

Artikkel i Hundesport nr5/95 skrevet av Inger Johannessen og Eva Kolbjørnsen.

BESKRIVELSE - HISTORIE - VEIEN TIL VESTEN - STANDARD - HELSE - NTTK

BESKRIVELSE  

Den tibetanske terrieren er en sjarmerende og trivelig familiehund med en spennende historie. Den er besluttsom, spenstig og  robuste, og med den kraftige doble pelsen er den godt rustet mot det harde klimaet i Tibet.

De lange spenstige bakbeina, med lave haser, gir hundene en fantastisk spenst og en  nesten katteaktig kroppsbeherskelse. Tibben er også utstyrt med store flate poter som gjør det lettere å ta seg fram i snøen. Den skal ha veivinnende bevegelser med en litt sjarmerende vrikk av bakparten.

For en nøyaktig beskrivelse kan du se på standarden

Å leve med en tibetansk terrier er både en velsignelse, og en utfordring. Aller mest en velsignelse. Den er en våken og glad hund som elsker og være med på det meste. Tibben trives dårlig med  å stå alene i hundegård; til det er den alt for sosial. Den trives nok aller best når den får være med, og delta i familiens aktiviteter; enten det være seg en liten biltur ned til kiosken, eller å forsere de høyeste fjelltopper. Dog kan pelsen være litt upraktisk i kram snø og på kvistete underlag.

Tibbene kan være  utrolig oppfinnsomme, og oppnår den ikke det den ønsker på en måte, prøver den en annen. Den  lærer fort, og har de først lykkes i noe sitter det for alltid. Dette er i utgangspunktet gode egenskaper så lenge hunden konsekvent får vennlig men klar beskjed om hvor grensen går.

En må like pelsstell for å kunne trives med en Tibetansk Terrier. Den lange pelsen krever regelmessig børsting og bading. Hvor mye tid som går med til pelsstell varierer, avhengig av  klimaet, hundens alder, og av pelskvaliteten. Et bad hver annen uke, og ukentlig børsting må en regne med. I en periode, når pelsen skal fra valpe- til voksenpels må en regne med daglig børsting.  

HISTORIE

Til toppen

Flokker med dyr har alltid stått sentralt i det tibetanske livsmønsteret, for å skaffe mat, ly og klær, eller som en "valuta" investering. Mennesker som har reist i Tibet kan fortelle at den Tibetanske Terrieren ble regnet som en lykkebringer, den var den høyt verdsatt og mange så på den som hellig. Hundene var ikke til salgs men kunne av og til bli gitt vekk som takk for en høy verdsatt tjeneste, eller for å vinne gunst. Det var nettopp en slik  gave som skulle bli rasene begynnelse i Europa. Det kan du lese mer om i De første tibbene til Europa.

En fant tibber både hos nomadene og i templene, og de ble brukt både til vakthold og gjeting. Som vakthund var oppgaven deres i hovedsak å varsle. De velger seg gjerne et høyt punkt som utkikkspost slik at de har så godt utsyn som mulig. Skulle det oppstå en situasjon der hunden trengte hjelp kom de store mastiffene dem til unnsetning.

Tibben  ble brukt til å gjete sau så vel som pakkdyr. Hvis fjellpasasjene var veldig trange hoppet de fram og tilbake oppå ryggen til pakkdyrene. Om natten sov de ute i snøen og voktet nomadenes gods. Hundene var svært agile og intelligente, og ble og så brukt til å ringe inn dyrene. Det kunne være bratt og utilgjengelig terreng men tibben med sin nesten katteaktig spenst og kroppsbeherskesle hadde ikke problemer med å ta seg fram. Hundene ble klippet sammen med de andre husdyrene og ulla deres ble brukt i husholdningen.  

 

DE FØRSTE TIBBENE I EUROPA                                          

Til toppen

 

Dr Grieg, en engelsk kvinnelig lege, arbeidet ved et kvinnehospital ved den indiske grense. En dag ble hun oppsøkt av en Tibetansk nomadefamilie. De hadde hørt at hun hadde fjernet onde ånder fra en annen kvinnes mage og nå ville de at hun skulle hjelpe kvinnen i familien. De hadde med seg en drektig tispe, Lily og ville at den tibetanske kvinnen skulle få ha hunden hos seg under  sitt opphold. Dette lot seg selvfølgelig ikke gjøre men i  stedet passet Dr. Grieg selv den lille tispen helt til kvinnen var bra nok til å ta seg av den igjen. En stund senere kom familien tilbake og forærte Dr. Grieg en av valpene til Lily og hun valgte en tispe som fikk navnet Bunty. Dr. Grieg ble fort begeistret for rasen og etter et år kom tibetanerne tilbake med en hann som ble parret med Bunty. Året etter  kom de tilbake med en annen hanne. Det ble gjort en testparring og fastslått at hundene var av ren rase. Disse to kullene skulle bli begynnelsen for Dr. Griegs oppdrett av tibetanske terriere.

Hun skaffet seg etter hvert flere hunder fra tibetanerne, inkludert en tispe og en hanne som hun hentet fra klostrene.

En annen hund som også er viktig i denne sammenhengen er Troyan Kynos. Han ble funnet på en kai i England av innehaveren av kennel Luneville. Han ble fort en maskot hos Luneville og en hundedommer som så ham,  mente han kunne være en tibetansk terrier. Troyan Kynos ble registrert som en tibetansk terrier og i 1955 ble han engelsk utstillingschampion. Dr. Grieg gjorde det som var i hennes makt for å stoppe denne hunden, som hun mente ikke var en ekte TT, men protestene ble ikke tatt til følge.

De hunden som Dr. Grieg brakte tilbake til England pluss Troyan Kynos og noen andre hunder som etter hvert ble hentet hjem til England danner grunnstammen for vår Tibetanske Terrier.  

 

STANDARD                                                   

Til toppen

Gruppe 9  
Opprinnelsesland: Tibet  
Hjemland : England  
Helshetsinntrykk: Robust, middels stor, langhåret.Gir et overveiende kvadratisk inntrykk. Besluttsomt uttrykk..  
Viktige proporsjoner: Kroppslengden (målt fra skulderleddet til halerot) lik mankehøyden.  
Adferd/temperament: Livlig, venlig, lojal med mange sjarmerende trekk. Utadvendt, våken, intelligent og modig. Verken aggressiv eller stri. Mindre hengiven mot fremmede..  
Hode: Bekledd med rikelig lang pels, som faller frem over øynene. Har noe skjegg på underkjeven, men ikke overdrevent.
Skalle: Middels lang, verken bred eller grov, svakt avsmalnende fra ører til øyne, verken hvelvet eller helt flat mellom ørene.
Stopp: Markert, men ikke overdrevent.
Nesebrusk: Sort.
Snuteparti: Kraftig. Lengden fra øye til snutespiss lik lengden fra øye til nakkeknøl
Kjever/tenner: Velutviklet underkjeve. Fortenner danner en lett bue, jevnt plasserte og sitter lodrett i kjevene. Saksebitt, omvendt saksebitt.
Kinn: Kinnbena buet, men ikke så mye at de virker fremstående.
Øyne: Store, runde, verken utstående eller innsunkne. Plassert felativt langt fra hverandre. Mørke brune, sort øyelokksrand
Ører: Hengende, bæres ikke for tett inntil hodet. V-formede, ikke for store. Rikelig med pels....
 
Forlemmer: Helhetsinntrykk: Rette og parallelle. Meget rikelig pels.
Skulder: Godt tilbakelagt.
Mellomhånd: Svakt skrånende.
Poter: Store, runde. Rikelig med pels mellom tær og tredeputer. Står godt nede på tredeputene, ikke hvelvede poter..
 
Kropp: Muskuløs, kompakt og kraftig.
Rygg: Rett
Lend: Kort, lett hvelvet.
Kryss:.Flatt
Bryst: Godt buete ribben.
 
Hale: Middels lang, ganske høyt ansatt, bæres høyt krøllet over ryggen. Meget riklig bepelset. en knekk nær haletippen opptrer ofte og tillates.  
Baklemmer: Helhetsinntrykk: Rikelig med pels.
Knær: Velvinklet.
Haser: Lavt ansatte.
Poter: Som forbotene..
 
Bevegelser: Smidig, god steglengde, kraftfullt driv. I skritt eller trav føres  bakbenene hverken innenfor eller utenfor forbenene.  
Pels: Dobbel, fin og ullen underull, dekkpels rikelig, fin, men ikke silkeaktig eller ullen. Lang, enten rett eller bølget, men ikke krøllet..  
Farge: Hvit; gylden; kremfarget; grå eller røkfarget; sort; to- eller trefarget. Egentlig er alle farger tillatt unntatt sjokolade eller leverfarge. .  
Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder 35.6 -40.6, Tisper : litt mindre.  
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen..  
Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres..  
Obs! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.  

 

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldene FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 10. februar 2004.  

 

Se også www.nkk.no  Rasestandard, Gruppe 9, Tibetansk Terrier   

 

HELSE                                                                      

Til toppen

 

Den tibetanske terrieren er en generelt  sunn rase og det er ikke uvanlig at den blir 14 år gammel. Men som de fleste andre raser har også Tibetansk Terrier  noen arvelige sykdommer som må tas hensyn til ved avl.

Dette problemet er  tatt på alvor og kartlegging av bærere, og syke dyr,  foregår på et internasjonalt nivå.  Hvert 2. år arrangeres det kongress  der oppdrettere fra hele verden deltar. Norsk Tibetansk Terrier Klubbs retningslinjer  krever at alle avlsdyr er HD-fri og øyenlyst uten anmerkning. Øyenlysningen skal ikke være eldre enn ett år.

Valpekjøpere oppfordres til å røntgenundersøke og øyenlyse hundene sine etter bestemte retningslinjer, og veterinærene gir tilbakemelding til NTTK`s (Norsk Tibetansk Terrier Klubb) avlsveiledning. Ifølge NTTKs avlsveilednings materiale over en 10-års periode er det kun et lite antall individer som er blitt syke.  

 

NORSK TIBETANSK TERRIER KLUBB 

Til toppen

 

NTTK ble stiftet 1. oktober 1981, og klubbens første formann var Erling Strandheim.

NTTK er samarbeidende med Norsk Kennel Klub, og er en aktiv landsomfattende klubb med ca.200 medlemmer. Klubben har distriktskontakter i nesten alle landsdelene. Foruten å arrangere utstillinger og hvalpeshow har klubben treff med forskjellige aktiviteter som informasjonsmøter eller sosialt samvær med ulikt innhold avhengig av årstid.

 Klubben har eget blad "Tibetaner`n", som kommer ut 4 ganger i året. Klubben har egen spalte i Hundesport, hvor man også under rubrikken "Salg" vil finne telefonnummeret til klubbens hvalpeformidler.

Bare hvalper fra oppdrettere som følger klubbens retningslinjer blir formidlet gjennom klubbens hvalpeformidler.

Besøk klubbens hjemmeside

 

 

To index page